mandag 27. juni 2011

Galdhøpiggen

Da starter vi på vår topptur til Nord-Europa høyeste fjell!











Galdhøpiggen ruver over de andre tindrene i Jotunheimen med sine 2469 moh.!








Turen er delt inn i tre "etapper" - ca 3 km på steinrøys og da har vi kommet opp på 2000 moh. , så ca 2 km over Styggbreen, før siste del, også kalt "sjarmør-etappen", som er 1 km klatring opp med 200 meter høydeforskjell til selve "Piggen"! Hele turen er på ca 15 km og forventet tid er 6-7 timer!

Vi starter med friskt mot! Og er ikke de eneste - det er ca 80 andre personer i følget, som blir ledet opp i dag!
Været er strålende - med sol og uten vind er vi utrolig heldige! Vår brefører forteller at det kun ca er 4 dager i året med slikt vær!











Vi starter over steinrøysa med noe "snogg" les: snø!











Da ser vi Styggbreen mot selve fjellet i bakgrunn! Dit skal vi!











Før vi starter på breen går breføreren igjennom sikkerhetsregler, og eventuelle farer - mens TanteAmper blir ennå mer redd!











Så starter vi på brevandringen! Alle i stramt tau - pent på rekke - med rett avstand til den foran!
Da vi kommer til "Piggura" og det bratteste partiet, knepper vi av oss tauet! Klare for selve bestigningen!











Så er det klatring oppover - og jeg kommer på noe som en vi møtte dagen før over Besseggen sa:"alle har vi klatret som barn! Vi har bare glemt det!"
Og det er jo sant - hvis vi både bruket fram- og bakbeina sammen, så går det faktisk veldig bra! Men bratt er det - noe vi absolutt hører på pusten! Kall det dårlig kondis!(?)












Men så er vi endelig oppe på toppen - dette som var vårt turmål for hele helga! Vi er enige om at det har vært verdt det!
Og vi er veldig fornøyd med oss selv!











Og nå har vi virkelig fortjent en kald Cola!
Og når serveringen skjer på Nord-Europas høyeste kiosk - er det også kanskje Nord-Europas høyeste priser? For med literprisen på kr 121- nøt vi virkelig denne boksen!
















En utrolig frihetsfølelse når du står på Norges tak!




Men vi skal ned igjen også....














Samme veien!







Og med litt ekstra energi, så er vi klare for å samles i tauet igjen!





















Helt på tampen av turen, får TanteAmper gnagsår på ei lilletå! Da er det fram med gnagsårplaster! Dette er det eneste vi har behøvd av noe som helst "førstehjelp" på hele helga! Nå er det ikke langt igjen! Men vi må være forsiktige, for det er da vi nesten er fremme - at skadene oftest oppstår!

Vi "mimrer" litt mens vi går den siste kilometeren, mange episoder har skjedd - og mye har vi gjort denne begivenhetsrike helga i juni - med alle delmål og bragder som har blitt gjennomført er vi storfornøyde!











Litt slitne så begynner MorNaturligvis å studere alle de forskjellige og pene steinene langs og på stien! Og etterhvert blir det flere og flere i TanteAmper din sekk!
Hele turen startet med at TanteAmper skulle slippe å bære sekk, og nå bærer hun til og med "gråstein" i sekken! Turen blir jo til underveis :)











Takk for en innholdsrik helg og fantastisk tur!
Jotunheimen kan virkelig anbefales:)
Også med barn (over ca 7 år)! Barn er jo flinkere til å "løpe" oppover fjellsider, klatre og hoppe på stein! Så neste gang skal "UngaNaturligvis" få være
med!

*****MorNaturligvis*****



søndag 26. juni 2011

Forberedelser til topp-tur!

Vi våkner søndag til et strålende vær!











Vi står tidlig opp - for å kjøre rundt til Juvasshytta! I dag blir
god tid prioritert, så vi dropper frokosten inne! Vi betaler og tar med to termosser med kaffe, og setter kursen mot dagens mål! Galdhøgpiggen!
Begge overrasket over at kroppen fortsatt kjennes bevegelig!
Vi er nok i bra form! :)

Turen de 13 milene går unna, når TanteAmper "ruser" opp sin suzuki! Mens MorNaturligvis gjentar sitt favoritt-utrykk:"å se så fint det er her! Sjå da, sjå!"
Men det er ikke rart med høye snøkledde topper og irrgrønt vann!
Vi betaler ved bommen på Raudbergstaul, og så starter stigningen oppover!









Med fortsatt respekt for høyder, blir vi svette når vi kjører oppover!
Smalt, svingete og veldig høyt!















Da vi kommer fram til Juvasshytta 1841 moh., har nok frykten for det ukjente inntatt TanteAmper igjen...for poker-fjes har hun ikke












jeg både ser og hører at hun ikke er komfortabel med det ukjent vi har i vente!

Hele denne helga har vi prøvd ting vi ikke har gjort før, og som vi har litt frykt for! I dag skal vi gå over en isbre! Turen opp og ned er beregnet til 6-7 timer, så dermed står vi også i dag ovenfor nye anstrengelser og bragder!
Men vi klarer det nok!

IGJEN - "hai-5"!








Da er vi klare!

*****MorNaturligvis*****



Location:Raubergstulsvegen,,Norge

Besseggen!

For de som aldri har gått "Norges vakreste tur" Besseggen!






Så må jeg bare si: det er ikke bare bare å gå Besseggen!
Selv om det ikke er lengre enn 1,7 mil, så er det en stor "bragd" og men med høydeforskjell på over 1000 meter og med klatringen over selve "besseggen" - så føles det enormt!
Vi tok båten kl 930 over Gjende!







og etter 20 minutter er vi framme i Memburu!













og dermed er vi klare for tur!







Oppover det bærer... og en flott utsikt vi får overvære!













Høydemetrene kjennes, og vi trenger noen rast for å få igjen pusten! Naturligvis med Gjendekjeks, når sjøen bak heter Gjende!






Og ennå er vi tøffe!






Hele veien er det en fantastisk utsikt, men vi klarer ikke helt å nyte og slappe av! For vi forestiller oss at klatringen vil bli vel tøff for to landkrabber, med "snev" av høydeskrekk!






Vi ser en topp i det fjerne og TanteAmper sier: "vi skal ikke på dem toppen? Du tuller nå?!!!" og det var ikke dit vi skulle!

På turen møter vi mange hyggelige folk - det virker som om alle turfolk er en "egen rase"; hyggelige og blide folk! Jeg vet ikke hvor mange vi snakket med på turen - men alle fikk høre om bla; Sjoa, høydeskrekk, alder! Jeg kom på å tenke på min far der vi gikk, snakksomme og sosiale! For det finnes ikke mange "Ottar'r - kun du og jeg!" Tror rekorden idag var når TanteAmper og jeg fikk fortelle om alder, arbeidsted, bosted, alder på barn,hva vi er redd for, hvor vi bor og hvor vi har vært - alt på under 3 minutt!






Og ikke rart vi brukte lang tid på turen - når vi skulle snakke med alle vi møtte - mennesker eller hunder!






Så nærmer "Besseggen" seg - vi ser folk klatre opp fjellsiden! Og frykten brer seg virkelig! Jeg kommer på noe en mann vi møtte sa! Om hvordan folk kunne klare å passere besseggen med små hunder, og da kom jeg på hvordan jeg skal kunne klare det med småsøsken!
Etter kaffe og "pepp-talk", så blir det siste "hai-5"
OG vi er så klare vi kan bli!






Vi (les:MorNaturligvis) har bestemt at vi snur ikke!
Dette er noe jeg angrer på xantall ganger underveis! For jeg var så redd at jeg var kvalm og svimmel, men jeg trøstet meg med at det var et følge bak som vi hadde snakket med! Hvor besteforeldrene var 75 år, ustøe og skulle de over her, så måtte vi også klare det! Men hadde jeg kunne snudd, så hadde jeg det! Det værste var at vi ikke hadde noen som helste anelse på hvordan det ville bli oppover, etterhvert og på toppen!
















































underveis så er det direkte fjellklatring!






Men vi klarte det - skjelvende og med tårer i øynene var vi på toppen!
YES!






En utrolig følelse!







smilet og "tommel-opp" kunne komme!






Det føles utrolig når enn overvinner en frykt! Vi kan kalle det mestring! En utrolig følelse!






Vi var nå kun halv-veis! På toppen videre var det som et månelandskap - flatt og steinete! Før vi måtte komme oss ned igjen alle høydemetrene!






Endelig ser vi Gjendesheim! Vi ser målet, men desto lengre blir det dit! Og ikke bare enkelt!













Men så er vi nede igjen!






Og etter en kaffekopp med våre to nye venner fra Sveits, så blir det en bedre middag på Gjendesheim!






Fantastisk slutt på en utrolig dag!












Og vi er stolte av oss selv nå!
Vi klarte det!




*****MorNaturligvis*****
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...