Noen kommer tilbake til redet
- og har på mange områder utviklet seg enormt!
Mens andre er klare for å forlate redet.
Forlate det trygge, det kjære og for dem; det eneste kjente!
"Hva innebærer verden utenfor disse fire veggene?"
Lite vet nok disse 9 små-blå!
Det er onsdag 13. juni :
Og fugleungene i kassa har vokst seg store
og kjenner nok på seg at de nå er klare for å komme seg ut!
Slik som de bakser og prøver vingene sine!
Det er store forskjeller på de største og de minste i kassa.
Så tydelig at her gjelder det å være frampå, skal du klare deg!
Og i dyre og fugleverden er det ingenting som heter empati eller søskenkjærlighet!
Her gjelder det å sikre seg den beste og største matbiten!
Likevel observerer vi at foreldrene gjør sitt ytterste og strever for å finne nok mat til sine barn,
som nå har vokst seg nærmest like store som sine foreldre.
Foreldrene prøver det de kan, for å "fordele" maten til alle!
De passer på at de små som er bakerst eller underst også får sin del,
slik at alle skal får den livsnødvendig næringen!
Lite vet disse små hva som venter dem utenfor kassen
- ute i den store og dramatiske verden!
Der hvor ingenting er nådig
- der hvor realiteten er hard og naturen kan være brutal!
- der hvor realiteten er hard og naturen kan være brutal!
Der den sterkeste rett regjerer!
14. juni har tre av de største fuglungen forlatt redet,
og dagen etter er det igjen kun to små i kassa!
Nå ser vi at den aller minste av de ni,
har dessverre ikke klart seg de siste dagene i kassa!
Den ligger urørlig igjen i redet mens den siste levende skal prøve seg ut i verden!
Jeg følger med på hvordan den trener seg opp,
gjør seg klar for flukten ut av kassa!
Ut av redet og ut i den store verden!
Og så ... er den klar, modig nok og veldig dristrig!
Den nærmest kaster seg utfor gjennom hullet i kassa
- baser og kaver litt med noen uerfarende flyve-bevegelser!
Og lander på bakken under epletreet!
Der sitter den, tydelig overrasket selv over hvordan denne verden utenfor oppleves!
Nå er det ingen vei tilbake - nå har den landet, og den store verden er rundt den lille!
Foreldrene fortsetter ennå med å fore den lille ungen på bakken -
som er litt for modig og uforsiktig!
Den hopper seg framover, litt ustø og ikke helt flyvedyktig!
Jeg beundrer dette synet, og følger den lille på sin første oppdagelsestur!
Og får klare assosisjoner til sangen om "Kyllingen" av Alf Prøysen, om kyllingen som rømmer fra moren sin og er på "store" eventyr.
Men plutselig er den lille blå fuglen for modig - og hopper utover "åpent" landskap!
Dermed blir jeg vitne til hvordan naturen er:
Ei skjære ser sitt snitt i å få seg en liten matbit,
kanskje har den også mange unger å mette nå?
Og dermed bakser den seg fram,
setter klørne i den lille,
som prøver sin livskamp og bakser litt,
men må gi tapt!
Impulst skriker jeg til: "Åååå NEI!"
Skjæra blir nok like overrasket som meg, og slipper den lille ned!
Som ligger igjen på bakken
- død!
Naturen er ikke nådig!
Frustrert og lei meg, sitter jeg igjen med en liten blåmeis,
som ikke fikk oppleve verden!
Slik er naturen!
Naturen Gir og Naturen Tar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar