Pulken kjennes tung og det er hardt over Långfjellet!
På toppen er det på godt norsk " white out" - med sikt på 100 meter er det fint med skoterled-stolper!
I slik tåke er det vanskelig å vite om det går opp eller nedover - det eneste er at en kjenner om pulken dytter eller holder igjen! Merkelig- det kjennes ut til at den holder mest igjen!
Etter 13 km ankommer vi Rastbua ved Høvlingen!
Her er vi ikke alene! Og jeg forstår ikke hvorfor vi ikke har noen slike fine firbeinte venner med oss på tur!
Lysten ble ikke mindre når det Tyske ekteparet drar ut - enkelt og greit "GO!"
Mens vi trasket videre - og etter pausen kjenner jeg at kroppen har brukt litt flere muskler enn til vanlig! Men motivasjon holdes oppe med nøtter, saft og FarNaturligvis evige positivitet! "Syns vi er flinke jeg", " Dette går bra!" " Ta deg litt saft nå!", "Si ifra når du vil kvile!"m
Og slik går det over Høvlingen, Klacken, Nedre Grøtsjøen, Øvre Grøtsjøen, Store Våndsjøen, Lasjøn før vi endelig er kommet til Bredasjøen!
De 5 kilometer over føles enormt lange! Nå setter jeg meg litt ned - sulten og sliten, men snart fremme! Og over skogbrynet før vi endelig er fremmet!
"3,5 mil på ski med pulk er tøft!" sier FarNaturligvis! Og jeg føler med enig - det verker i bein, føtter og rygg! Jeg er sliten! Ikke den mest effekive da - men jeg prøver å hjelpe til! Og øynene glir igjen før glidelåsen på soveposen!
Zzzz
Brrr - 17 minus er kaldt og uvant å puste inn mens enn sover! Men morgenen etter, "karer" jeg meg krøplete opp av soveposen og kommer ut til dette!
Livet er det beste vi har! Livet er herlig:)
*****MorNaturligvis*****
hei dere i vilmarka. Glad for å høre at dere er underveis. og har det fint. Tenker på dere, spennende å høre åssen det går !
SvarSlett