Endelig skinner sola igjen!

Sola skinner...

og så har dagen kommet at min kjære StoresøsterNaturligvis blir 18 år!

Det blir tid for mimring - hele dagen har vært en stor "mimredag"
 - mange bilder og mange situasjoner som har dukket opp i mine tanker!

Jeg husker første sparket - 6. april 1993,
jeg husker hvordan jeg følte meg under svangerskapet!

Den usikkerheten og spenningen!

Men det sterkest er fortsatt - min første kontakt med henne utenfor magen!
Kall det kjærlighet ved første blikk!

Følelsen

- en berusende glede

- en ørhet

- en usikkerhet

- en nysgjerrighet

men størst:

 en enorm beundringen!

Jeg husker ennå hva jeg sa da jeg fikk henne på min bringe for aller første gang
- og følelsen - tårene trillet mens jeg sa;
"stakkers baby'sen min!"
og jeg hikstet og ristet av spenning og av følelser!
Dette kan absolutt beskrives som min sterkeste følelse noensinne!

Jeg fikk ikke nok av min lille og kunne ikke klare å legge henne i en egne seng på sykehuset
- selv om jeg ble anbefalt det fra erfarende sykepleiere.

Hun var det aller skjønneste jeg noensinne hadde sett!

Så pen!

Så skjør!
Så vakker!

Så fullkommen!

Så utrolig nydelig!

Ung og usikker så hørte jeg selvsagt på sykepleierne, slik at jeg fikk "kvilt" meg  -

og la henne i en egen seng,

men likevel måtte jeg holde henne i hånda!

Så søvnen ble ikke dyp, med armen oppi den lille sengen

- men jeg måtte bare holde på min lille skatt

 - min lille prinsesse!

Så gikk årene - vi flytt for oss selv!

Bare StoresøsterNaturligvis og MorNaturligvis - og det var bare oss!

Et utrolig bånd ble knyttet - og alt jeg ønsket var å gjøre det beste for min lille skatt!

Vi leste

Vi lekte

Vi tegnet

Vi puslet

Vi lagde mat

Vi sov sammen

Vi badet sammen

Så etter noen år - og skolen ble hverdagen for min lille skatt,

var ikke MorNaturligvis den "viktigste" i livet lengre!

Den første følelse av adskillelsen kom!

Jeg hadde jobbet for dette - og jeg ønsket dette 

- selvstendighet og trygghet

men når dagen kom, var det ikke enkelt!

Slik er det å være foreldre - å elske noe av det beste på jord! Å ikke kunne holde sin skatt fast hele tiden!

I dag - 7. september 2011;

Jeg blir vekket av MinstenNaturligvis som kryper tett inntil meg , og jeg forteller at idag har StoresøsterNaturligvis bursdag. Vel vitende om at hvis min prinsesse hadde vært her, hadde vi listet oss opp og sunget mens vi hadde "overrasket" henne på senga! Da den tanken kom - ble jeg litt trist!

Er det over - er det slutt på å synge bursdagssangen på senga for henne?

MinstenNaturligvis ser litt undrene på meg - jeg "ser" at han tenker: "Men mamma - hun er jo ikke hjemme!"

Nei hun er ikke det...! 

MinstenNaturligvis forteller litt senere til Storebror om at i dag er det bursdagen til StoresøsterNatruligvis. Konklusjonen blir da kjapt fastslått at vi må lage kake! Bursdagskake!

Brødrene blir fort enige om at "Brownies" er det vi skal lage! "CelinaBrownies"! Senere i dag, etter gjøremålene som skole, barnehage og jobb, bestemmer vi oss at vi skal feire! Jeg kjenner jeg gleder meg til denne "feiringen"!

Så da ble det taco til middag - og brownies etterpå!

Og i dag er det ikke StoresøsterNaturligvis som lager kaken - men StorebrorNaturligvis som lager "CelinaBrownies" helt alene!

...og kvelden ble avsluttet med ostepop! For det er du så glad i, derfor for din del min skatt :)

Dermed fikk vi vår lille feiring

 - og sola skinner ute!

For endelig skinner sola igjen!

Sola skinner for vår solstråle - for min skatt, som ikke er liten lenger!

Men som alltid er MIN SKATT! 

Gratulerer vår kjære StoresøsterNaturligvis - gratulerer som "voksen"!

Jeg har hatt den beste bursdagsfeiringen jeg kan - uten deg -

håper din dag også har vært fin der du er! 

Glad i deg  <3

*****MorNaturligvis*****