Og for FamilienNaturligvis utprøving av nytt turområde rundt vår nye hytte!
I vinter da MorNaturligvis og FarNaturligvis gikk Rendalen på langs, ble vi begge begeistret for området fra Nubben og opp til Grøsjøen!
Og det er spennende å se hvordan det ser ut når ikke snøen skjuler ujevnheter, myr og vann!
Turen starter behaglig i båt over Rensjøen, men klart mål Nubben i sørenden av sjøen!
Båten fortøyes, og så legger vi i vei! Men hvor traseen bør legges vet vi ikke! På kartet ser vi at det skal være en sti opp i lia som går mot Grøsjøen!
Men vi blir enige om at stien nok var der for 50 år siden, men siden har ingen sett den!
Litt høyere får vi øye på en rovfugel. FarNaturlugvis får den i kikkerten akkurat da rovfuglen, som vi tror var en hønsehauk, tar ei rype!
Det går så fjæra fyk, dermed våkner jaktinstiktet - og vi bestemmer oss om å gå høyer for å kanskje finne igjen rypa som rovfugelen så ut til å miste!
Oppover lia går det unna, og MinstenNaturligvis som akkurat hadde klagd over vonde (les:slitne) bein, nærmest løp opp og var 30 meter foran oss! Ennå jeg virkelig prøvde å henge med, men med stor sekk så hadde jeg ingen sjans!
Nok en gang bekreftes teorien om at mestring, prestering og utmattelse sitter i hodet!
Ingen rype å finne, kun ei fjær i hatten!
Vi kommer opp på fjellet, og rett foran beina våre ligger et "tomt" rede!
Her tror vi noen har vært tidligere å forsynt seg av det vi mener er rype-egg!
Dette igjen støtter opp om hvorfor rypebestande er så ekstremt dårlig i år!
Det er flott oppå fjellet!
Litt lengre frem skremmer vi opp to ryper som trykker godt på snøflekkene!
Så ser vi Grøsjøen, og vi nærmer oss dagens mål!
Men hvor skal vi gå?
Ligger koia ved sjøen eller bak granrøsten?
Vi bestemmer oss for å holde til venstre, men så kommer vi på en sti og velger å følge den!
Men dessverre leder den oss i feil retning!
Derfor finner vi det best i at FarNaturligvis går i veien, gjennom granrøsten, for å finne igjen koia!
Hvis ikke har vi med tarp og granene rundt her passer fint som "bugran"!
Men så kommer FarNaturligvis tilbake, og spente følger vi etter han for å finne koia!
En vet aldri med åpne buer - skal en velge å ligge inn i dem eller er det like behagelig å ligge utenfor?
Gransjøbekkbua er ei lita og koselig bu!
Ingen tegn til musemøkk - noe som for MorNaturligvis er en klar indikator på at det er komfertabelt å overnatte!
Realturmat smaker som gorme, når enn har gått i over 5 timer og er "god-sliten"!
Etter noen timer er temperaturen i koia, slik at GuttaNaturligvis nærmest "besvimer"!
Og etter havregrøt morgen etter, så er vi klare for hjemveien!
Natta har vært kald - og laget flotte kunstverk!
Så er det bare å traske i vei hjem! Nå enklere ved at vi vet hvor vi skal!
Smarte nok har vi funnet ut at "intervall" er en lur måte å gå på!
Vi har nedtelling på 30 minutter, før alarmen indikerer at nå er det pause! Dette gir forutsigbarhet og enklere for de yngste å gå når vi går! For en vet at pausen kommer snart!
Ingen sak å hvile når utsikten er denne - og været er helt utrolig! Sol og vindstille - kan vi ikke få en flottere dag!
Med egg og bacon på brødskiver, får kroppen energi til siste etappe!
Nede på myrkanten stopper vi opp, for en elg "grynter" like ovenfor oss!
Vi setter oss stille ned, og FarNaturligvis prøver å lokke den frem!
MinstenNaturligvis mener det mest høres ut som at FarNaturligvis må på do! Da ingen elg dukker opp, så går vi de siste meterne til båten! MinstenNaturligvis har en "date" på hytta ved å slå AnneMarit i "Idiot" - derfor trosser han slitne bein og vabber raskt det siste stykket over myra! Selv kjenner jeg at mine egne bein gleder seg til litt hvile! For å gå i myr er tungt og seigt!
Derfor er vi enige om at vi er imponert over GuttaNaturligvis, både FarNaturligvis og MorNaturligvis!
Og vel framme har "daten" akkurat dukket opp og det blir klart for et lite mesterskap i "Idiot" og "4-pårad"
En flott tur er over og dagen tar farvel på en flott måte over Rensjøen!
*****MorNaturligvis*****
