Viser innlegg med etiketten Besseggen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Besseggen. Vis alle innlegg

søndag 23. oktober 2011

Et sommerminne kom i posten ...

Det er lett å tenke seg at alle har nok med seg selv...
og at alle er mest opptatt av seg selv!

I juni gikk min søster TanteAmper og jeg over Besseggen!
For oss en stor bragd og en fantastisk tur!

På turen traff vi mange hyggelig turister, som vi snakket med! Sosiale som vi er, var ikke det noe problem!
Like før selve bestigingen av det mest krevende partiet, traff vi to turgåere fra Sveits!
Vi snakket mye med dem resten av turen,
og "backet" opp hverandre, når vi var som meste usikre og utslitte.
Spesielt dama, Sandra snakket vi mye med! Mye pga hun var "støest" i engelsk, men også fordi mannen Ralpe var mest opptatt med videokamaeraet, og holdt seg derfor mest i bakgrunn!

Da turen var vel gjennomført og alle sammen "godslitne" og fornøyde, tok vi en kaffe på Gjendesheim fjellstue. De sa da at når filmen var ferdig redigert, så skulle dem sende den til oss! Vi håpet på det, men helt siktre på å få noen film var vi nok ikke! Vi vet jo selv hvordan ting er.....enklere å si noe, enn å gjennomføre det! :)

Men i dag fikk jeg den faktisk i posten!
Utrolig gøy for oss - og en fin film spør du meg :)
Litt lang, men mye flott natur!

Filmen viser virkelig ikke hvor smalt, bratt og fryktsomt det var på det verste over selve ”Egget” :)
Men likevel - et moro minne!
Så bra at det finnes mennesker som "gidder" å gjør noe for andre og som deler av sine ting!

Jeg har nå brukt 6 timer på å legge den ut på youtube (uhhhh....!!!!)
OG
Her er filmen !
- nok en gang sier jeg det : Jeg vil gå der en gang til!
Nå vet jeg hvordan det er, hvordan det føles og hva som er de største utfordringene!

Til dere som ikke har gått Norges mest populære tursti;
BESSEGGEN -
så anbefales turen på det sterkeste!

GOD TUR!





Eller i større format her på youtube: Filmen fra Besseggen juni 2011


Livet er møteplasser mellom mennesker med mange ansikter.
Tenk gjennom dine utrykk!

Tusen takk til Sandra og Ralpe som delte denne turen med oss!

søndag 26. juni 2011

Besseggen!

For de som aldri har gått "Norges vakreste tur" Besseggen!






Så må jeg bare si: det er ikke bare bare å gå Besseggen!
Selv om det ikke er lengre enn 1,7 mil, så er det en stor "bragd" og men med høydeforskjell på over 1000 meter og med klatringen over selve "besseggen" - så føles det enormt!
Vi tok båten kl 930 over Gjende!







og etter 20 minutter er vi framme i Memburu!













og dermed er vi klare for tur!







Oppover det bærer... og en flott utsikt vi får overvære!













Høydemetrene kjennes, og vi trenger noen rast for å få igjen pusten! Naturligvis med Gjendekjeks, når sjøen bak heter Gjende!






Og ennå er vi tøffe!






Hele veien er det en fantastisk utsikt, men vi klarer ikke helt å nyte og slappe av! For vi forestiller oss at klatringen vil bli vel tøff for to landkrabber, med "snev" av høydeskrekk!






Vi ser en topp i det fjerne og TanteAmper sier: "vi skal ikke på dem toppen? Du tuller nå?!!!" og det var ikke dit vi skulle!

På turen møter vi mange hyggelige folk - det virker som om alle turfolk er en "egen rase"; hyggelige og blide folk! Jeg vet ikke hvor mange vi snakket med på turen - men alle fikk høre om bla; Sjoa, høydeskrekk, alder! Jeg kom på å tenke på min far der vi gikk, snakksomme og sosiale! For det finnes ikke mange "Ottar'r - kun du og jeg!" Tror rekorden idag var når TanteAmper og jeg fikk fortelle om alder, arbeidsted, bosted, alder på barn,hva vi er redd for, hvor vi bor og hvor vi har vært - alt på under 3 minutt!






Og ikke rart vi brukte lang tid på turen - når vi skulle snakke med alle vi møtte - mennesker eller hunder!






Så nærmer "Besseggen" seg - vi ser folk klatre opp fjellsiden! Og frykten brer seg virkelig! Jeg kommer på noe en mann vi møtte sa! Om hvordan folk kunne klare å passere besseggen med små hunder, og da kom jeg på hvordan jeg skal kunne klare det med småsøsken!
Etter kaffe og "pepp-talk", så blir det siste "hai-5"
OG vi er så klare vi kan bli!






Vi (les:MorNaturligvis) har bestemt at vi snur ikke!
Dette er noe jeg angrer på xantall ganger underveis! For jeg var så redd at jeg var kvalm og svimmel, men jeg trøstet meg med at det var et følge bak som vi hadde snakket med! Hvor besteforeldrene var 75 år, ustøe og skulle de over her, så måtte vi også klare det! Men hadde jeg kunne snudd, så hadde jeg det! Det værste var at vi ikke hadde noen som helste anelse på hvordan det ville bli oppover, etterhvert og på toppen!
















































underveis så er det direkte fjellklatring!






Men vi klarte det - skjelvende og med tårer i øynene var vi på toppen!
YES!






En utrolig følelse!







smilet og "tommel-opp" kunne komme!






Det føles utrolig når enn overvinner en frykt! Vi kan kalle det mestring! En utrolig følelse!






Vi var nå kun halv-veis! På toppen videre var det som et månelandskap - flatt og steinete! Før vi måtte komme oss ned igjen alle høydemetrene!






Endelig ser vi Gjendesheim! Vi ser målet, men desto lengre blir det dit! Og ikke bare enkelt!













Men så er vi nede igjen!






Og etter en kaffekopp med våre to nye venner fra Sveits, så blir det en bedre middag på Gjendesheim!






Fantastisk slutt på en utrolig dag!












Og vi er stolte av oss selv nå!
Vi klarte det!




*****MorNaturligvis*****
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...